Denne måneden tenkte jeg dere skulle bli litt bedre kjent med vår families ’lille firbeinte menneske’, Emmy. Hun heter egentlig (N)Tacheoci’s Argentum Fairytale, men dette navnet bruker vi ikke til vanlig, av naturlige grunner. Argentum betyr sølv på latin, og fordi alle kattungene i kullet til Emmy var sølv, var det naturlig at de fikk Argentum som felles navn i stamtavlen sin. Fairytale betyr jo eventyr, og det fikk hun fordi hun har fantastiske kontraster. Helt eventyrlig med andre ord, men hun har dessverre utviklet en del rufisme i sølvet sitt, og derfor deltar hun nesten ikke på utstillinger lenger. Men kontrastene har hun beholdt.

Emmy er resultatet av 2 finske importer jeg gjorde i 2003. Hennes far er FIN*Recknagel Niknolte, oci ns24 og hennes mor er CH FIN*Anoriens Arwen Undomiel, oci b24. Og bak disse igjen ligger flere vakre katter som jeg setter stor pris på.

Men det er først og fremst personligheten hos Emmy som er så spesiell. Hun mener helt bestemt at hun er et menneske, hun er faktisk helt overbevist om det. Hun ser på tv sammen med oss, hun vil gjerne spise sammen med oss, ja i det hele tatt er menneskelige aktiviteter langt mer interessant enn hva de andre kattene foretar seg. I den senere tid har hun fått et irritasjonsmoment i huset. Og hva annet kan det være enn en lillesøster…av katteart selvfølgelig. Hun irriterer seg ’grønn’ over Tiffy’s fremferd i huset, noe hun gir høylytt uttrykk for i form av knurring. Men til tider kan hun glemme seg bort, og da oppfører hun seg faktisk som en leken katt. Og DA er det greit med en lillesøster med futt i. Ja disse kattene våre har sammensatte personligheter.

’Emmy’, ’Em’, ’Emmypemmy’, ja kjært barn har mange navn, har aldri hatt kull. Hun blir 5 år nå i mars, og tiden har nok gått forbi det stadiet. Det har vært ulike grunner til dette, men hovedgrunnen er nok at Em bor sammen med sin svært så dominerende mor, Venla. Og vi er redde for at det vil bli revirkonflikter om Em skulle få et kull (ja etter 10 år som oppdretter vet man ett og annet om revirkonflikter.) Dessuten har Em hatt 2 livmorbetennelser som det heldigvis har vært mulige å behandle uten at vi har behøvd å sterilisere henne. Men det ergrer meg litt at hun ikke har fått avkom. Hun har en god rundet panne som jeg gjerne hadde sett gått videre til avkom. Ocirasen sliter jo en del med flate panner, og jo takk, jeg har et par andre katter her som får litt trekk for det…….

Men, ting går ikke alltid helt som man planlegger. Og hovedsaken med katteholdet vårt er jo at dyr og mennesker fungerer godt. Og med Emmy kan jeg trygt skrive under på at så er tilfelle. En kjærligere og mer nær katt skal man lete lenge etter.